Utskriftsvennlig

Reisebrev fra Oktoberturneringen i Murmansk (06/10-2009, aedy)

Hjemmeseier til IM Kiselev i Murmansk (arkivfoto).

Den årlige oktoberturneringen i Murmansk gikk av stabelen helga 2-4 oktober. Vadsø har lang tradisjon med å sende deltakere til denne turneringen, men i år var det dessverre bare Paul Hoftaniska og Andreas Esbensen d.y. fra Vadsø som hadde anledning å delta. Den norske delegasjonen ble supplert med Helge Larsen og Kristian Talberg fra Komsa Sjakklubb.

Årets turnering var preget av at mangeårig leder i Murmansk Sjakklubb, Stanislav Krylov, nylig var gått bort. Krylov var en bærebjelke i samarbeidet Murmansk-Norge, og mange spillere var tydelig preget av hans bortgang. Den russiske sportskomité var veldig opptatt av at samarbeidet landene imellom ikke skulle forvitre på grunn av Krylovs død. De hadde derfor invitert den norske delegasjonen til en hyggelig samtale over en utsøkt middag. Her deltok foruten nyvalgt leder for sjakklubben også vise-ordfører i Murmansk, leder av sportskomiteèn samt tolk Viktor Fedin. Vi fikk her lovnader om at samarbeidet ville fortsette fra deres side. Fra vår side ble viktigheten av tidlige innbydelser nok en gang poengtert, samt klare betingelser for turnering og overnatting. Dette ble tydelig oppfattet og leder for sportskomitéen mente at de med det aller første ville ha klar en terminliste for kommende år. Den som lever får se.

Når det gjelder det sjakklige gikk det, nær sagt som vanlig i Murmansk, over all forventning. Undertegnede spilte solid og var aldri i tapsfare. Etter 2 greie vinster mot antatt lettere motstand, skulle jeg opp mot IM Gennadij Kiselev med svart. En spiller jeg har et utmerket tak på og vel aldri har tapt mot. Kiselev fikk lite ut av åpningen i en solid Stonewall. Han brukte mye tid i midtspillet, men fant aldri noen vinnende plan. Med dårligst tid i et balansert sluttspill bød han remis og jeg aksepterte. I neste runde hadde jeg hvit mot den gamle kjempe, og sølvvinner av Vadsøsjakken, Evgenij Tsjembajev. I en lukket sicilianer bukket han offiser i midtspillet og ga etterhvert opp. Det neste partiet kunne dermed bli avgjørende for turneringseieren. Kiselev vant ganske komfortabelt mot Boitssov, og jeg måtte dermed vinne mitt parti mot en lovende unggutt. I en skarp winaver rotet jeg bort vinsten i tidsnøden og det ebbet ut i remis. Da Kiselev også vant siste parti, ble jeg og Boitssov raskt enige om remis. Alt i alt et bra resultat mot sterk motstand. Dette er min andre tredjeplass i tillegg til flere fjerde og femteplasser i oktoberturneringen. For resten av den norske delegasjonen gikk det tråere, men de fleste leverte enkeltresultater som imponerte.

Årets turnering var absolutt en positiv opplevelse, bare så synd ikke flere nordmenn ser nytten av å besøke våre venner i øst. Murmansk har etter hvert blitt en riktig koselig by med mange spennende severdigheter. Åpenheten til russerne er tidvis overveldende. Undertegnede håper derfor på sterkere norsk deltakelse ved neste korsvei.